Første uke på et nytt sted er full av navn. Du blir presentert for noen ved kaffemaskinen, noen andre i møterommet og en gruppe du knapt rekker å hilse på. Utpå ettermiddagen har du glemt halvparten. Det er helt vanlig, og de fleste har full forståelse for det. Likevel er det fint å kunne si navnet til den du snakker med, for det viser at du ser dem.
Små triks som hjelper
Gjenta navnet høyt med en gang du hører det. Si for eksempel hyggelig å treffe deg, og legg navnet til. Da hører du det to ganger, og du får sjekket at du har oppfattet det riktig. Er navnet uvanlig, kan du be om å få høre det en gang til. De fleste synes det er hyggelig at noen bryr seg nok til å spørre, og det gjør at samtalen starter varmt.
Lag et lite kart over kontoret på et ark. Tegn opp skrivebordene, og skriv navnet på den som sitter hvor. Legg til noe du har lagt merke til, for eksempel at noen er ny, at noen ofte tar sykkelen, eller at noen alltid har en spøk på lur. Slike små merknader hjelper hjernen å knytte navn og ansikt sammen, og kartet kan du gjerne ha liggende i skuffen den første tiden.
Bruk navnene aktivt de første dagene. Hils på folk med navn når du møter dem i gangen. Skriv navnet når du sender en melding. Si det når du takker for hjelp. Jo oftere du bruker et navn, desto raskere setter det seg. Og hvis du blander sammen to personer, er det bare å le litt av det og be om unnskyldning. Ingen tar det tungt, og de fleste har selv gjort akkurat det samme.
Ta deg god tid. Det er ikke meningen at du skal kunne alle allerede den første dagen, og de aller fleste kolleger kommer ikke til å teste deg. Gå heller en runde i løpet av uka og hils på dem du ikke har snakket med ennå. Etter hvert blir ansiktene kjente, og navnene kommer nesten av seg selv. Snart er det du som hjelper neste nye person med å finne ut hvem som er hvem.
