Det skjer for alle. Noen stiller deg et spørsmål i et møte eller ved skrivebordet, og du har ikke svaret. Fristelsen er stor til å svare noe uklart, eller å gjette og håpe at det går bra. Men et gjett kan bli til en misforståelse som koster mer tid enn et ærlig jeg vet ikke. De fleste kolleger tenker mer positivt om den som tør å si det, enn du tror.
En enkel setning som hjelper
Den enkleste måten å si det på er også den beste. Si: det vet jeg ikke akkurat nå, men jeg finner det ut og gir deg beskjed. Da har du vært ærlig, og du har samtidig vist at du tar spørsmålet på alvor. Legg til når du regner med å kunne svare, hvis du vet det, så vet den andre hva som skjer. Unngå å unnskylde deg for mye.
Skriv det ned med en gang. Det er lett å love noe i øyeblikket og glemme det litt senere. Ta et lite notat, eller send en kort melding til deg selv, så du husker hva du skulle undersøke. Og følg opp. Den som kommer tilbake med et svar, selv om det tar litt tid, blir husket som en man kan stole på, og det er verdt mer enn et raskt gjett.
Vet du ikke hvem som kan svare, så spør. Kanskje er det en kollega på en annen avdeling, eller en som har gjort noe lignende før. Å be om hjelp er ikke det samme som å vise svakhet. Tvert imot viser det at du vil ha riktig svar mer enn du vil virke som den som kan alt. Slik lærer du også noe nytt underveis, og du blir kjent med flere.
Er du ny, er det ekstra viktig å tørre. Alle vet at du ikke kan alt ennå, og de fleste liker å forklare. Prøv å se det som en invitasjon til å bli kjent. Og etter hvert som du blir tryggere, vil du merke at det å si jeg vet ikke er noe du gjør uten å nøle. Det gir ro, både for deg og for dem du jobber sammen med.
